Læringskretsløpet

Posted On november 12, 2007

Arkivert under Uncategorized

Comments Dropped leave a response

Forelesningsnotat om læringsmarkedet mandag 12.11.: fag- og lærebøker, oppslagsbøker og annet læremateriell for elever og studenter. Les: Andreassen Kap 5, s. 181-201

Målgrupper

Det sentrale læringsmarkedet omfatter alle tekster – i ulike medier – som blir skrevet eller utviklet for bruk i formelle læringssituasjoner. Disse tekstene har derfor en dobbelt målgruppe:

  • studentene som skal utnytte dem i sitt læringsarbeid
  • lærerne som skal integrere dem i sine undervisningsopplegg

I tillegg vil ofte utdanningsinstitusjonene delta i valg av læremidler – f.eks. gjennom pensumlister, innkjøp av klassesett og lisensiering av digitale tekster. Tilgangen på teknisk utstyr (hovedsaklig IKT) vil også bestemme hva slags digitale læremidler man i praksis kan ta i bruk.

En fjerde målgruppe – eller beslutningsinstans – er myndighetene, i de tilfellene læremidler må godkjennes administrativt. Den norske ordningen for godkjenning av skolebøker – se TA s. 191 – ble opphevet i 1999.

I tillegg kan selvsagt mange teksttyper – fra reklamekampanjer til norske romaner – bli trukket inn i undervisningen, selv om de ikke er laget for læringsformål. En mellomform er tekster som er tilrettelagt for undervisningsformål – f.eks. “easy readers” i de store språkfagene.

Mange oppslagsbøker fungerer like godt på skolen (formell læring) som i hjemmet og på arbeidsplassen (uformelle læringssituasjoner).

I et økonomisk perspektiv har læringsmarkedet særlig stor betydning for forlagene og for skoleeierne, dvs. kommunene og fylkene. Noen få lærebokforfattere kan tjene godt, men de fleste må nok regne med en ganske moderat timelønn. Innkjøp av lærebøker veier ganske tungt i budsjettene til studenter og skoleelever (eller deres familier).

STATUS 2007

Digitale læringsressurser

Norge står i dag ved starten av en spennende – og turbulent – overgang fra trykte til digitale læringstekster. Disse prosessene tar lang tid. De begynte på slutten av nittitallet og vil sikkert vare fram mot 2020 – og kanskje lenger. Vi vet heller ikke hvor omfattende dette hamskiftet kommer til å bli. Papiret vil ikke forsvinne for godt – men den trykte boka kan bli et marginalt medium i svært mange fag.

Det vi kan si med sikkerhet, er at framtidas utdanningsinstitusjoner – barnehager, skoler, universitet og høgskoler – kommer til å bli dypt preget av digitale læringsressurser og arbeidsformer.

Norsk Digital Læringsarena

Hjemmeside – Prosjektweb

Klipp fra artikkelen Dristig satsing på weblæring i skolen. forskning.no. 26. oktober 2007

Elever og lærere skal selv bidra til å produsere kunnskapen i en ny satsing på web-baserte læremidler i den videregående skolen.

Fylkeskommunen er kanskje ikke kjent som den mest nyskapende offentlige institusjonen, men prosjektet Nasjonal digital læringsarena (NDLA) tåler betegnelsen dristig. NDLA har som mål å gjøre digitale læremidler for alle fag i den videregående skolen fritt tilgjengelig på nettet.

Alle fylkeskommunene unntatt Oslo står bak initiativet, som foreløpig er støttet med 17 millioner kroner av Kunnskapsdepartementet.

Første fase av prosjektet med læremidler i norsk, naturfag og helse og sosialfag ble lansert på egne nettsider i slutten av september.

Elever redigerer fagwiki

Mer radikal er den planlagte neste fasen, som skal lanseres i løpet av det neste halvåret. Den involverer blant annet en egen fagwiki, der lærere og elever selv skal bidra til å utvikle kunnskapsbaser i det enkelte fag.

Wikien vil være basert på tilsvarende programvare som den som brukes til å lage Wikipedia.

Men lærere og elever vil ikke begynne på bar bakke. – En fagredaksjon, satt sammen av lærere, skal begynne å produsere artikler og strukturer i wikien som andre lærere og elever går videre på, sier prosjektleder Øivind Høines i NDLA til forskning.no.
Diglib. Kunnskapens kilde

Hjemmeside

Innholdsportalen Diglib er et samarbeid mellom it’s learning og forlagene Cappelen, Det Norske Samlaget, Damm, Gyldendal og Aschehoug, samt Grieg Music Education.

Vårt mål er å lage en bærekraftig løsning for enkel tilgang til digitale læremidler, samt å forenkle distribusjonen av digitale læremidler for grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Distribusjonsløsningen er åpen for alle leverandører av læremidler og læringsplattformer.

… Ressursene er foreløpig gratis å bruke. Den første versjonen er kun tilgjengelig for et begrenset antall brukere, men vi vil åpne opp for flere etter hvert.
Striden står om rettigheter og modulisering

For å få et innblikk i situasjonen akkurat nå, har jeg klippet fra en tekst av Tore Hoel (15. oktober 2007).

Tore Hoel skriver bloggen e-læring: fokus på læringsteknologi og standardisering

Evalueringen av NDLA, foretatt av det svenske konsulentfirmaet Metamatrix//Interfolio, gir et unikt innblikk hvor frontlinjene går i kampen om markedet for digitale læringsressurser. Dette er ikke bare en kamp om penger og kontroll, men også om pedagogisk visjon.

Det er her NDLA er så viktig, og evalueringen dokumenterer en imponerende stahet fra NDLA sin side når det gjelder å slåss for sin visjon om åpne læringsressurser som det er mulig å bearbeide og dele med andre.

Striden står om rettighetsspørsmål og modulisering, går det fram av evalueringen, som kan lastes ned som PDF-fil

Fra portal til arena

Hva betyr dette for bibliotekenes pedagogiske tjenester?

  • De brede emneportalene (som Detektor) bør fases ut
  • Spørretjenestene (som BibliotekSvar) bør koples til fagspesifikke arenaer (norsk, kjemi, idrett, …)
  • Bibliotekenes produksjon og tilrettelegging av kunnskapsressurser bør koples til Wikipedia, NDLA og andre langsiktige og åpne prosjekter
  • Alle bibliotek som ønsker å støtte digital undervisning og læring, bør tilby produksjonsverktøy (+ veiledning) i tillegg til gjenfinningsverktøy

Se også

For og mot IKT i skolen

BOK-NORGE
s. 181-201

Wikipedia. Sakprosa

Sakprosa er i hverdagslig språkbruk alle tekster som ikke er skjønnlitteratur. Sakprosaen omfatter alle de tekstene i samfunnet vårt som vi ikke uten videre vil kalle romaner, noveller, dramatikk eller lyrikk. Sakprosa kan også kalles faglitteratur og brukslitteratur.

Skillet mellom sakprosa og skjønnlitteratur er først og fremst bestemt av forholdet mellom teksten og en ikke-tekstlig (bevissthetsmessig, sosial og naturlig) virkelighet. Vi forventer av sakprosatekstene at det som blir hevdet om virkeligheten i dem, er sant eller i hvert fall sannsynlig på det tidspunktet teksten ble til.

Sakprosatekster er ikke fiksjoner eller fri dikting. I sakprosatekster kan det vises til andre tekster (f.eks. juridiske), men da på en måte som er dekkende i forhold til teksten det vises til, den såkalte kilden. En bruksdefinisjon er at «en sakprosatekst er en tekst som adressaten, ut fra sine forventninger, oppfatter som direkte utsagn om virkeligheten. Forventningene skapes bl.a. ut fra den sammenhengen teksten inngår i».

Grensene mellom skjønnlitteratur og sakprosa kan være vage og gjenstand for diskusjon i samfunnet. Tekster som vi normalt forstår som sakprosa, kan leses som skjønnlitteratur, for eksempel kan en historiebok forvandles til skjønnlitteratur hvis det skrives “roman” på bokomslaget. På samme måte kan romaner av skjønnlitterære forfattere leses som politiske pamfletter.

Begrepet sakprosa ble første gang tatt i bruk på svensk i Finland 1938, og er siden kommet i vanlig bruk i Norden, men i liten grad andre steder. Det finnes ikke noe tilsvarende begrep på engelsk, fransk eller tysk, noe som kan ha sammenheng med at det i etterkrigstidens Skandinavia ble bestemt at elevene i skolen skulle arbeide med tekster som verken var tradisjonell skjønnlitteratur eller fagtekster skrevet for fagfolk eller for å utdanne fagfolk.

For å oversette ”sakprosa” til engelsk kan ord som ”non-fiction” og subject-oriented prose” brukes. For Norge spesielt gjelder det forholdet at den norske staten gjennom sine støtteordninger for litteratur skiller ut sakprosaen som en egen kategori. Inntil 2005 var det bare tekster som ble forstått som ”skjønnlitteratur” som ble omfattet av Norsk kulturråds ordninger for støtteinnkjøp til landets biblioteker.

De store forlagene (sier TA) bruker gjerne å dele inn sine redaksjoner slik:

  • skolebøker
  • lærebøker for høyere utdanning
  • verkene (serier, oppslagsbøker …)
  • generell sakprosa + skjønnlitteratur

Noen forlag utgir bare faglitteratur:

  • Universitetsforlaget
  • NKI forlaget
  • Kommuneforlaget
  • Høyskoleforlaget
  • Fagbokforlaget
  • Akribe forlag. Helsetjenesten.

I 2005 utgjorde trykte skole- og lærebøker 30 prosent av medlemsforlagenes nettoomsetning (ca. 840 mill.), fordelt slik:

  • Grunnskolen ……………….200 millioner NOK
  • Videregående skole ……….285
  • Høyere utdanning …………245
  • Profesjonsutdanning ………110

QUESTIA

POSTER I PLINIUS

Om Wikipedia

NY Times. All the news that’s fit to print out

Digitaliseringsstrategier

Testing av portaler

Respond now.