Repetisjon

Vi har et antall “klassiske markeder” (kretsløp) for ulike typer medier – typisk:

—

1. Et skjønnlitterært voksenmarked – dominert av romaner, men med innslag av lyrikk og skuespill
2. Et faglitterært fritidsmarked for voksne – jeg tenker altså på allmennheten, ikke spesialistene – med mye hobbybøker, biografier, historie og geografi (reiselitteratur)
3. Et fritidsmarked for barn- og ungdom
4. Et læringsmarked – lærebøker, oppslagsbøker (leksika) og annet læremateriell for elever og studenter
5. Et forsknings- og spesialistmarked – der ulike fag har ulike publiseringsprofiler

—

Ujevn hastighet

Alle de fem kretsløpene påvirkes av digital teknologi. Men endringstakten er ulik. Digitale medier sprer seg raskest i kretsløp 5 og langsomst i kretsløp 1.

—

Hvis vi tenker bibliotek, er det klart at spesialbibliotekene konsentrerer seg om det femte kretsløpet; universitets- og høgskolebibliotekene om det fjerde og det femte, og folkebibliotekene om de tre første.

Derfor opplever folkebibliotekene digitaliseringen som en relativt langsom prosess. Fagbibliotekene er i langt høyere grad under et akutt endringspress.

—

Profesjonsmarkedet

• Dan Cohen. Professors, start your blogs! Digital amerikansk historiker.
• Plinius. Fem krav til fagbibliotek
• Plinius. Realister og humanister på biblioteket

—

Læringsmarkedet

• MIT OpenCourseWare
• One Laptop Per Child
• Plinius. Stikk innom du også! Tre scenarier 2020

—

Litteratur for barn- og ungdom

• Norsk barnebokinstitutt
• barnebokkritikk.no
  
• Mars. Barn- og ungdomslitteratur. Ine Marit Torsvik Bertelsen.
• Desember. Siris blog. Barnebibliotekar Siri Kolle. Fredrikstad bibliotek.

—

Det voksne sakprosamarkedet (det faglitterære fritidsmarkedet)

• ABC startsiden. Tenk aktivitet – og se på kategoriene …
• TNS Metrix. Mest besøkte nettsteder. Metodikk.

—

Skjønnlitteraturen (det skjønnlitterære voksenmarkedet)

• Eirik Newth. Amazon Kindle

—

Dyp digitalisering

• Plinius. Scenarieverksted i Stockholm