Sigrid og Trude fra 1B

Oppgave 1

Eirik Newth skriver i sin artikkel om problemene som oppstår mellom de store selskapene og pirater som ønsker fri fildeling. .

De gode vs. De onde

I dag har vi de store medieselskapene på den ene siden og piratene på den andre siden. Piratene mener selv at de er de gode som kjemper mot de onde. De store medieselskapene vil ha kontroll på salg og distribusjon av åndsverk. Medieselskapene kommer stadig opp med ny DRM (Digital rights management), som er en samlebetegnelse for ulike digitale teknologier som har som mål å administrere rettighetene til opphavsrettbeskyttet informasjon. Dette er upraktisk for kjøperne, men det finnes alltid noen som bryter disse løsningene etter kort tid og får tilgang til kopiering av filene.

På den andre siden har vi delerne. Delerne er opptatt av å ha et åpent marked med fri flyt av informasjon som via kanaler som YouTube og MySpace. I tilegg har vi creative commons, eksempelvis fotosiden Flickr.com, hvor kunstnere og andre gjør sine produkter kjent for allmennheten. I tilegg har vi operativsystemet Linux som er gratis for alle. Via nettsidene nevnt ovenfor er det mulig å gjøre seg kjent med eksisterende artister og noen tilfeller er det også personer som har blitt oppdaget disse sidene.

Musikkbransjen

Musikkbransjen blir i dag sett på som den store, stygge ulven, spesielt blant fildelerne. Og det blir påstått at mesteparten av pengene fra cd-salg går til plateselskapene og ikke til artisten, men det er et faktum at cder i dag er dyrt. Apple har kommet med programmet iTunes og har gjort avtaler med de store plateselskapene angående nedlasting av musikk. Det koster rundt 8 kroner for en sang og 80 kroner for et album. Dette er billig hvis du vil ha den aller nyeste musikken, men ikke like lukrativt hvis du ønsker eldre musikk, siden denne vil være billigere i fysisk format. Det bør også nevnes at filene som lastes ned er i mp3-format, som er et dårligere format lydmessig enn det som er på cd-skiver.

Det finnes også egne, ulovlige, nedlastningsider som blant annet The Pirate Bay og Mininova. Her kan du laste ned det meste av musikk, film og programmer, men det kan være vanskelig å finne norsk materiale og smalere materiale. Det er denne typen nettsider platebransjen opposisjonerer mot. Dette er kanskje fordi de er de mest kjente sidene.

Musikkbransjen er en av de få bransjene i verden som både saksøker sine potensielle og eksisterende kunder. Mennesker over hele verden blir saksøkt av plateselskapene for fildeling. Et eksempel på dette er Jammie Thomas som i følge dagbladet må betale 1,2 millioner kroner i for ulovlig nedlasting av 24 sanger. I følge artikkelen er 26.000 personer blitt saksøkt av de store plateselskapene. Vi finner også lignende historier i Norge. Et eksempel på finner vi i en artikkel fra Aftenbladet, hvor en 16-år gammel gutt fra Stavanger har blitt tiltalt for å ulovlig fildeling. Straffen var 4000 kroner i bot og 60 dagers betinget fengsel.

Lønn til artistene?
Så hvordan skal artister, kunstnere og andre kreative sjeler få inntekter av arbeidene sine?
I følge aktivistene i The Pirate Bay (dagsavisen 2007) vil ikke kjærligheten til kultur og musikk dø ut selv om platesalget går ned. Vi har et håp om at det kan være mulig for artister å tjene penger på andre måter som konserter, spilletid på radio og tv og stipendordninger. Et annet alternativ er å følge i Radiohead sitt fotspor og selge musikken sin via egne hjemmesider. På denne måten får man et ledd mindre, platebutikken, og dermed vil også cden bli billigere. Dette er et godt alternativ, for det er alltid vil være noen som ønsker å eie en fysisk kopi av albumet. Dette kan være på grunn av affeksjonsverdi, samlermani eller på grunn av den bedre lydkvaliteten. Som Newth nevner vil pengestrømmen dermed gå i en annen retning enn platebransjen ønsker, derfor kan dette være vanskelig å realisere.

Kilder:

http://www.dagsavisen.no/kultur/article312265.ece

http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/05/514125.html

http://www.web3.aftenbladet.no/data/article/393218.ece

http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/11/12/517947.html