Pøbelalv

Bourdieu bruker begrepet kulturell kapital. Denne kapitalen kan erverves gjennom oppveksten eller utdannelse. Selv er jeg vokst opp med foreldre uten høyere utdannelse, og ble ikke introdusert til finkultur hjemme, til tross for at mor liker å lese. Leselysten min ble vekket og oppmuntret, men det ble lagt mer vekt på leseropplevelsen enn kvaliteten på bøkene. P¨å skolen ble jeg introdusert for andre typer litteratur, og skolen ble i så måte ett supplement til hjemmet. Dette er nok noe av grunnen til at jeg i dag liker å lese alt ifra gamle klassikere til kiosklitteratur. Jeg ser på meg selv om en variert leser. Habitus er knyttet til typisk atferd og typiske handlingsvalg, for eksempel valg av bøker.

dez

- Jeg har ikke vokst opp i et hjem med tydelig boklesing, men tilgangen til bøker, spesielt fagbøker, har vært der. Derimot mine venner en bokkultur som bar preg av at de kom fra, såkalt ”høykulturelle” hjem, og deres boklesing preget meg. Via mine venner oppdaget jeg da bøker som, ”Slottet det hvite”, ”Agnes Cecilie”, ”Mio min Mio”.
- Det var først og fremst min lærerinne på barneskolen som fikk meg interessert i bøker, og da eventyrbøker – både norske og utenlandske. Elevene byttet om på å ha jevnlig høytlesning for resten av klassen – jeg var en av de ivrige. Dette førte meg til folkebiblioteket i nærmiljøet mitt, hvor jeg oppholdt meg flere ganger i uka. Der spilte jeg dukketeater og lånte bøker.
- Jeg var tidlig opptatt av eventyr og fantasi, og det har preget min smak videre.
- I dag leser jeg gjerne bøker av forfattere som: Isabel Allende, Gabriel Garcia Marques, Paulo Cohelo og Deepak Chopra. Ellers er jeg spesielt interessert i litteratur fra Midtøsten.
- Liker å slappe av med bøker og da gjerne i sofakroken med et pledd over meg, noe varmt å drikke og med stearinlys på bordet. Liker å skape en atmosfære/stemning rundt lesingen. Litteraturen jeg leser er da gjerne motsatt av skolestoff – det går da helst i skjønnlitteratur, grafisk roman, mangategneserier eller andre utenlandske tegneserier Min siste favoritt her er den grafiske romanen ”Persepolis”.
- Låner bøker på biblioteket, heller enn å kjøpe. ”Hvorfor eie når jeg kan leie”. Er minimalistisk trenger ikke å ha bøker i hylla, når jeg kan låne bøker på biblio. Leser som regel bøkene bare en gang.
- Er regelmessig på biblio og låner både bøker og DVD. Titler som bokhandlere anbefaler, sjekker jeg ut nærmere på biblio, ellers går jeg i hyllene og kikker om det er et cover, en tittel og innholdsbeskrivelse som fenger meg.

I og N

Hva slags bokmenneske er jeg?

Bokleser: Bibliotekarstudent, skjønnlitteratur, helst bokmål, historiske og kjærlighetsromaner, underholdning, passe tykke, ikke politisk.

Boklåner: Bøker man har lyst til å lese, er nysgjerrig på, ikke vet om man liker eller vil lese hele, bøker som virker spennende, innbydende av utseende, bøker man ikke har hørt om før, pensum, fascinerende og fengende tittel.

Bokkjøper: Enkeltstående bøker, klassikere, kjente forfattere, gode bøker man har lest før, brukte bøker, pensum.

Nidhogg

Familie: Mor og far og deres familie innehavere av mye økonomisk og kulturell kapital. Deres venner det samme.
Venner: Flere vennegjenger. Noen med mye kulturell kapital, andre med lite.
Skole: Bibliotekskolen huser mange med mye kulturell kapital.

Hva slags bokleser er jeg?
Familien: Mamma og pappa sier: Ikke les krim, det er mindre oppbyggende. Jeg leser lite krim. Jeg har ofte lyst fordi disse bøkene nesten alltid er pageturnere. Men ærgjerrigheten min (Hvor har jeg den fra?) tvinger meg til å lese tyngre litteratur.
Jeg må også nevne at jeg er en svært treg leser og kommer gjennom få bøker på et år, selv om jeg til en hver tid er beskjeftiget med en bok. Dermed rekker jeg ikke lese så mange andre bøker enn de jeg får i gave og som jeg i de fleste tilfeller ikke har ønsket meg selv. Hvem får jeg gaver av? Familie og venner!
I tillegg forsøker jeg å lese de bøkene man ”bør ha lest”. Jeg Vil jo ikke ha hull i min dannelse! Hvorfor vil jeg ikke ha hull i dannelsen? Det passer dårlig med mine forventninger til meg selv og det passer dårlig med familiens forventninger. Dessuten: Det er gøy å kunne skilte med at man har lest den og den boken, både blant venner og familie.

De av mine venner som har lite kulturell kapital (De kan ha mye økonomisk) har ingen påvirkningskraft på mine leservalg. Hvorfor? De leser ikke bøker, så klart.

En morsom episode: Jeg fortalte mamma en gang at jeg holdt på å lese Alkymisten. Da fortalte hun at hun hadde syntes den var så dårlig at hun hadde kastet den i veggen. Jeg fikk med dette nye briller i fortsettelsen av leseprosessen.
Alkymisten er en av de kjipeste bøkene jeg har lest. Det er dessuten herlig å utbasunere blant kjentfolk hvor jævlig den er. (Eller herlig å distingvere meg fra den gemene hop.)

Apropos: Morsomt å lese aftenpostens anmeldelse av TV-serien, ”Berlinerpoplene”. Den fikk terningkast fire og anmelderen mente den var bedre enn boken. Jeg kunne ikke unngå å tenke at som et resultat av debattstormen rundt Blindern-professorene som ikke hadde giddet å lese Ragde, var det blitt comme il faut å ikke like forfatteren. Jeg sjekket ut Aftenpostens anmeldelse av boken fra 2004, og som jeg hadde fryktet: Den fikk god omtale. (Til Aftenpostens forsvar bør det nevnes at det ikke var samme anmelder.)

Nidhogg.

Skrivern

Hva slags bokleser er jeg?

For å svare bedre på dette må jeg ta et raskt tilbakeblikk og innrømme at det virker som jeg vokste opp under omstendigheter som ga meg særdeles mange muligheter og tilbud til akkurat det å -lese-. Fra barnehagsben utviklet jeg en forkjærlighet til barnebøker og tegneserier. Barnehagen hadde nemlig eget barnebokbibliotek, i tillegg til at mine foreldre var flittige lesere for meg av blant annet gøyale blader som Bamse og Donald, som selvsagt ble abonnert på. Atpåtil hadde min mor en stor samling av tegneserier fra sine yngre dager som hun hadde overlatt til meg, og barnebøker fantest det flust av i huset mye takket være en litt eldre søster. Med så mye spennende barnelitteratur tilgjengelig utviklet jeg en sterk leselyst svært tidlig som har fulgt meg helt frem til dags dato. Skolen tar noe av skylden, siden jeg lærte å lese godt og raskt ganske tidlig, samtidig som lærerne regelmessig ga ut Lesehest- eller Leseløvediplomer til de som hadde lest så-og-så mange sider de første årene. Konkurranseiveren var sterk i meg, og jeg ville ofte vise meg ‘best’ i å lese, i tillegg til at jeg kunne velge å vrake mellom et større utvalg bøker for unge som skolebiblioteket hadde, og jeg valgte da ofte de som såg interessante ut.

Jeg fikk også tidlig tilgang til det lokale folkebiblioteket som var tilknyttet det eneste handlesenteret i kommunen, mine foreldre (og senere mine barnepassere) tok meg ofte til barneavdelingen der, og når skolen begynte fikk jeg eget lånekort og medfølgende pin-kode til dette. Pinkoden kan jeg ennå utenatt. Jeg leste meg rett og slett gjennom spenningsavdelingen for unge i en periode på noen år, og fortsatte å være en ivrig bruker av biblioteket i mange år fremmover helt til det virket som om jeg gikk tom for bøker å lese. Det vil si helt til jeg begynte å lese de som var å finnes på engelsk.

Mine interesser gikk stort sett mot spenningslitteratur, som i de senere årene fikk en helt tilfeldig vri mot fantasi og science-fiction skjønnlitteratur. Som bokleser er jeg vel erfaren, det blir meg påpekt at jeg har lest og glemt flere bøker en mange andre kommer til å lese gjennom hele sitt liv. Jeg kan sette pris på dypere meninger, filosofiske trekk, alle de forskjellige måtene å skrive på, lese for å lære, osv., men i hovedsak har jeg, som bokleser, følgt -en- trend gjennom hele mitt liv, det å lese for å bli underholdt. Lesing er noe jeg gjør frivillig, og fordi jeg mener det er ‘gøy’. Dette er en holdning min mor også ser ut til å dele, men merkverdig nok fant vi ut dette -senere- i livet og hennes påvirkning på meg på grunn av dette er mer som en ettertanke. Min begrunnelse for min holdning ligger i den situasjonen jeg befant meg i som barn og ungdom, med stor og lett tilgang på lesbart stoff, samtidig som de felt jeg var en del av (barnehage og skole) oppfordret lesing som en del av opplæring- og oppvoksningsprosessen blant annet ved konkurranser og morsomme aktiviteter. Slik har min habitus utviklet seg.

Hva slags boklåner er jeg?

Nå da jeg har blitt voksen, til større eller mindre grad, låner jeg ikke lenger bøker med den samme regularitet som da jeg var mindre. Dette har litt tilknytning til at jeg nå er mer økonomisk uavhengig og kan selv kjøpe de nyere bøker jeg ønsker meg, i stedet for å satse på at biblioteket får det straks, eller om noen år, eller aldri. Samtidig har vaner og leveforhold forandret seg, og selv om jeg liker å lese bøker gjør jeg det ikke like ofte som da jeg var yngre. Det nye mediet internett har hatt en merkbar effekt på min fritid, det finnes minst like my interessant ute på nettet som på biblioteket. Jeg trenger rett og slett ikke låne bøker for å underholde meg selv til samme grad lenger.

Allikevel ser jeg over bibliotekshyllene i ny og ne. Litt ut av gammel vane, men og fordi min økonomi, som student, ikke er god nok til at jeg kan kjøpe -alt- jeg ønsker. I tillegg vet jeg at jeg ikke har lest -alt- bibliotekene har å tilby som jeg selv kunne tenke meg å lese, langt i fra, og at bibliotekene har tilbud som ikke nødvendigvis finnes på bokhandelen.

Hva slags bokkjøper er jeg?

Jeg kjøper bøker stort sett når noe nytt kommer som jeg vet, tror eller antar kommer til å være av kvalitet (dvs underholdningsverdi for meg) og når jeg vet tror eller antar at mitt lokale bibliotek ikke kommer til å anskaffe seg dette med det første (generelt en rimelig antagelse gitt at jeg er interessert i fantasi og science-fiction skjønnlitteratur, disse pleier å bli nedprioritert i de fleste bibliotek).

Bøkene jeg kjøper blir da konsekvent stort sett bare de som ligger innenfor de interessefelt jeg allerede har, tegneserier og nevnte sjangrer innenfor underholdning og spenningslitteraturen. I det store og det hele kjøper jeg bøker fordi jeg ikke ønsker å vente på at de samme bøkene blir tilgjengelig på biblioteket og går på biblioteket for å finne bøker som jeg ikke kan kjøpe, eller finne rimelig. Min situasjon er delvis påvirket av mine interesser, min habitus, og delvis av min økonomi, av det samfunnsnivået jeg ligger på (dvs. student med lån).

Rose

Når jeg i barndommen og tenårene valgte bøker, var påvirkningen fra mine foreldrene stor. Det gikk mye i krim og ukeblader. I ungdommen ble bokvalget mitt et helt annet enn det de rundt meg leste, mest i faglitteratur og mer ”seriøse” bøker. Dette har jeg fortsatt med, men det er litt kjedelig å ikke ha noen i nærmiljøet å kunne diskutere bøkene med.